Lesing i PISA

Hva menes egentlig med begrepet lesekompetanse? En gruppe internasjonalt anerkjente leseforskere fra ulike land har utarbeidet det som kalles et rammeverk for lesing. I dette dokumentet blir det beskrevet hva lesing er og om den rollen som lesing spiller i en livslang læringsprosess.

PISA definerer lesing slik:

Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner, og delta i samfunnet.

Tekstene i leseprøven

Hva slags tekster vil skoleelever møte når de blir voksne? Høyst sannsynlig vil fremtidens voksne møte en bred vifte av teksttyper i det virkelige livet, og derfor er det viktig at ulike teksttyper også er representert i leseprøven. Tekstene til leseprøven velges ut med utgangspunkt i tre sett med kriterier:

1. Tekstformat.
Lesetekstene i PISA-undersøkelsen er av to formater. På den ene siden «sammenhengende tekster», som leses fra begynnelse til slutt, organsiert i setninger og avsnitt som følger etter hverandre i en fastsatt rekkefølge. På den andre siden inneholder PISA-undersøkelsen «ikke-sammenhengende tekster», det vil si tekster som presenterer informasjon i grafer, figurer, lister og tabeller. Dessuten skilles det mellom fortellende, beskrivende og argumenterende tekster.

2. Aspekter ved lesing.
PISA-undersøkelsen inneholder ikke oppgaver som går på avkoding og lesehastighet, men retter fokuset mot ulike sider av leseforståelsen. Elevene må vise at de kan…

- finne fram til og hente ut informasjon
- forstå og sammenholde
- reflektere og vurdere

3. Tekstmiljø.
Tekster blir til og brukes på ulike steder. Lesetekstene i PISA-undersøkelsen skal representere følgende tekstmiljøer:

- undervisning
- yrkesliv
- privatliv
- offentlig liv

I PISA regnes lesing som en grunnleggende ferdighet og som et nødvendig utgangspunkt for å kunne tilegne seg informasjon og kunnskaper fra skrevne tekster. Leseprøven i PISA har som mål å finne ut hvordan 15-åringer behersker de skrevne tekstene de møter i samfunnet.

Det som måles i leseprøven, er lesekompetanse i bredere forstand (reading literacy). Lesekompetanse handler om å forstå, å tolke og å reflektere over det man leser. Leseprøven i PISA måler ikke tekniske leseferdigheter som ordavkoding og lesehasighet.

Hvordan er leseprøven bygd opp?

Leseprøven består av en rekke tekster som er hentet fra for eksempel aviser, tidsskrifter, brosjyrer og bøker. Hver tekst har knyttet til seg et sett av oppgaver. I PISA 2009, da lesing var hovedområdet for undersøkelsen, inneholdt de norske prøveheftene til sammen 29 ulike tekster og 108 oppgaver.

PISA forsøker å måle et så bredt spekter av lesekompetanse som mulig. Derfor er det et krav at tekstutvalget skal være variert både når det gjelder tema, vanskegrad og teksttyper. Et viktig skille går mellom de kontinuerlige og de ikke-kontinuerlige tekstene:

  • Kontinuerlige tekster består av løpende tekst som er ment å leses fra begynnelse til slutt, og det er som regel nødvendig å lese gjennom hele teksten for å få innblikk i hva den handler om. Både skjønnlitteratur og de fleste former for sakprosa vil som regel være kontinuerlige tekster.
  • Ikke-kontinuerlige tekster leses gjerne på kryss og tvers, og man behøver man ikke lese alt for å finne ut det man trenger. Eksempler på slike tekster er kart, diagrammer, tabeller og skjemaer.