PISAs hovedundersøkelser har siden begynnelsen i 2000 knyttet seg til lesing av papirbaserte tekster. Gjennom PISAs digitale leseprøve i 2009 ble tekstbegrepet utvidet til også å gjelde nettbaserte tekster.
Hva menes egentlig med begrepet lesekompetanse? En gruppe internasjonalt anerkjente leseforskere fra ulike land har utarbeidet det som kalles et rammeverk for lesing. I dette dokumentet blir det beskrevet hva lesing er og hvilken rolle lesing spiller i en livslang læringsprosess.
I PISAs teoretiske rammeverk for 2009-undersøkelsen defineres lesing slik:
Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet.
Lesekompetanse favner om et bredt sett av kognitive ferdigheter, fra avkoding til ordkunnskap, fra grammatikk, språk- og tekststruktur til kunnskap om verden. Et nytt element i PISAs definisjon for 2009 er engasjement, som blant annet knytter seg til lesepraksis, interesse for lesing og selvstendighet i leseatferd.
Hva slags tekster vil skoleelever møte når de blir voksne? Høyst sannsynlig vil fremtidens voksne møte en bred vifte av teksttyper i det virkelige livet, og derfor er det viktig at ulike teksttyper er representert i PISAs leseprøv. Tekstutvalget skal være variert både når det gjelder tema, vanskegrad og teksttyper. Flere kriterier benyttes for å velge ut tekster:
1. Lesesituasjon
Selv om det er skoleelever som gjenomfører PISA-undersøkelsen, rommer leseprøven ikke bare tekster som er skrevet i opplæringsøyemed. Leseprøven rommer også tekster som er skrevet for lesesituasjoner i arbeidslivet (jobbannonser og arbeidsinstrukser), i privatlivet (romaner og brev) og i det offentlige livet (leserinnlegg og offentlige dokumenter).
2. Tekstmedium
For første gang i PISA-sammenheng skilles det i 2009-undersøkelsen mellom papirtekster og skjermtekster. I 2009 var bare papirtekstene med i hovedundersøkelsen. Skjermtekstene var gjenstand for en tilleggsundersøkelse, ERA, og resultatene herfra vil foreligge våren 2011.
3. Tekstformat
Lesetekstene i PISA-undersøkelsen er av to formater. På den ene siden «sammenhengende tekster», som leses fra begynnelse til slutt, organsiert i setninger og avsnitt som følger etter hverandre i en fastsatt rekkefølge. På den andre siden inneholder PISA-undersøkelsen «ikke-sammenhengende tekster», det vil si tekster som presenterer informasjon i grafer, figurer, lister og tabeller.
4. Teksttype
I PISA-undersøkelsen skilles det mellom ulike teksttyper, et begrep som sier noe om den skrivemåten som i hovedsak er benyttet. De seks teksttypene er fortellende, forklarende, beskrivende, argumenterende, veiledende og kommuniserende teksttyper.
En mer utførlig beskrivelse av tekstutvalget i PISA-undersøkelsen finnes i kapittel 2 i 2009-rapporten, På rett spor (pdf).
PISA-undersøkelsen inneholder ikke oppgaver som går på avkoding og lesehastighet, men retter oppmerksomheten mot ulike sider av leseforståelsen. Elevene må vise at de kan
De tre aspektene kan være vanskelige å skille fra hverandre, og det er til en viss grad et hierarkisk forhold mellom dem. Man kan vanskelig tolke uten å finne fram til og hente ut informasjon først, og på samme måte må man først tolke en tekst før man kan reflektere over den. Refleksjonsoppgavene kan framstå som de mest krevende og sofistikerte, men den målte vanskegraden kan være like høy innenfor de andre aspektene.
Leseprøven består av en rekke tekster som er hentet fra for eksempel aviser, tidsskrifter, brosjyrer og bøker. Hver tekst har flere oppgaver knyttet til seg, som regel mellom to og fem. I PISA 2009, der lesing var hovedområdet for undersøkelsen, inneholdt de norske prøveheftene til sammen 29 ulike tekster og 108 oppgaver.
I PISA-undersøkelsen er det blitt spesifisert seks prestasjonsnivåer med tilhørende beskrivelser av hva elever på hvert nivå er i stand til å mestre. Hver elev plasseres på det nivået der han eller hun kan forventes å besvare minst halvparten av oppgavene korrekt. Tallverdiene i parentesene viser hvor mange av elevene i PISA-undersøkelsen som befinner seg på de ulike nivåene (gjennomsnittstall for OECD-området i 2009):
| Nivå | Hva elever typisk kan på hvert nivå (kortversjon) |
Nivå 6 (1 %) |
Elever på nivå 6 viser en helhetlig og detaljert forståelse av tekster, som gjerne kan bringe ukjent tankegods. Elevene kan finne fram blant mye konkurrerende informasjon, og elevene kan selv sette opp abstrakte kategorier for tolkning eller kritisk evaluere en tekst om et ukjent emne, der flere kriterier eller perspektiver må tas hensyn til. |
Nivå 5 (7 %) |
Elever på nivå 5 kan nøye avveie hvilke opplysninger i en tekst som er relevante. Elevene kan trekke inn spesialisert kunnskap for å evaluere eller utforme hypoteser. Oppgaver på dette nivået kan innebære å håndtere ideer som er overraskende og står i motsetning til det forventede. |
Nivå 4 (21 %) |
Elevene på nivå 4 kan lokalisere og organisere flere elementer av informasjon som er godt integrert i teksten. Noen oppgaver krever tolkning av språklige nyanser og bilder i én tekstdel, der teksten som helhet skal tas med i betraktning. Lesere må demonstrere nøyaktig forståelse av en lang eller kompleks tekst, der form eller innhold kan være ukjent. |
Nivå 3 (28 %) |
Elevene på nivå 3 kan identifisere innholdselementer i en tekst og forholdet mellom dem, for eksempel ved å uttale seg om hovedtemaet i en tekst. Ved sammenligning, kontrastering eller kategorisering må mange trekk ved teksten tas med i betraktning. Noen refleksjonsoppgaver krever at leseren viser forståelse av en tekst sett i sammenheng med hverdagskunnskap. |
Nivå 2 (24 %) |
Elever på nivå 2 kan lokalisere ett eller flere innholdselementer i en tekst, som bare kan finnes gjennom å trekke slutninger eller som skal tilfredsstille flere betingelser. Elevene kan sammenlikne eller relatere emner fra teksten med kunnskap basert på personlige erfaringer og holdninger. |
Nivå 1a (13 %) |
Elevene på nivå 1a kan lokalisere ett eller flere frittstående tekstelementer som er eksplisitt formulert. Oppgaver på dette nivået kan gå ut på å gjenkjenne hovedtema eller forfatterens mening med teksten om et kjent emne, eller å se enkle sammenhenger mellom informasjon i teksten og hverdagskunnskap. |
Nivå 1b (5 %) |
Elever på nivå 1b kan lokalisere ett enkelt og eksplisitt uttrykt innholdselement som er sentralt plassert i en kort tekst av velkjent type. Eleven kan se enkle sammenhenger mellom informasjonselementer som er plassert nær hverandre. |
I analysene av PISA-resultatene blir både elever og oppgaver plassert på prestasjonsnivåer. I den internasjonale rapporten for 2009 (se side 91 og utover) blir det vist eksempler på oppgaver som kan knyttes til de ulike prestasjonsnivåene.