Hvorfor har PISA valgt å utvikle en digital leseprøve?
Nettekster er annerledes enn papirtekster både når det gjelder innhold, oppbygning og språkbruk. Siden nettekstene blir en stadig viktigere del av hverdagen vår, er det viktig å framskaffe kunnskap om hvordan barn og ungdom møter de nye teksttypene. En digital prøveplattform innebærer samtidig at svarene blir raskt og riktig registrert, noe som letter bearbeidingen i etterkant.
Presterer guttene bedre på digitale leseprøver enn på papirbaserte leseprøver?
På PISAs digitale leseprøve presterte jentene bedre enn guttene i alle deltakerlandene, men jentenes forsprang er ikke like stort som i den papirbaserte hovedundersøkelsen. Forskning har vist at en digital prøveplattform i seg selv får guttene til å yte bedre. Når oppgaver og spørsmål fra en papirprøve overføres til en datamaskin, vil guttene gjøre det forholdvis bedre på den digitale prøven enn på papirprøven. Heldigvis er PISAs digitale prøver er noe mer enn papirprøver på skjerm, så det kan også være andre trekk ved de digitale prøvene som taler til guttenes fordel. For eksempel setter den digitale leseprøven krav til elevenes navigasjon på nettsidene.
Trenger Skole-Norge flere datamaskiner for å oppnå gode resultater i digital lesing?
Norge er et av de landene i verden som har flest datamaskiner per elev, og vi har flere datamaskiner per elev enn alle de landene som presterer bedre enn oss på PISAs digitale leseprøve. Utfordringene ser altså ikke ut til å knytte seg til utstyret i seg selv, men til hvordan datautsyret blir brukt av lærere og elever. Elevresultatene er uansett ikke knyttet til skolenes undervisning alene. Over 95 prosent av elevene har tilgang til internett hjemme, og det er grunn til å tro at mye læring skjer i hjemmet.
Er digital lesing et fremmed fagområde for norske lærere og elever?
Siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006 har det å kunne bruke digitale verktøy vært regnet som en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal bakes i alle skolefag. For eksempel er det nevnt i læreplanene for samfunnsfag og elevrådsarbeid at elevene skal kunne søke etter informasjon, utforske nettsteder og utøve kildekritikk. Videre forteller læreplanen i norsk at elevene skal kunne tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster, men nettekster er ikke nevnt eksplisitt. Hvordan kompetansemålene i læreplanen blir fulgt opp i klasserommene, gir PISA-undersøkelsen ikke noe eksakt svar på.
Hva kan skolene gjøre for å utfordre de flinkeste elevene på en bedre måte?
Internett utgjør på mange måter en gyllen mulighet med tanke på å utarbeide differensierte opplegg for elevene. Alle elever bør lære å finne fram til relevant og oppdatert informasjon på nettet, men de flinkeste elevene kan kanskje få slike oppdrag enda litt oftere enn de andre elevene. Elever som innhenter informasjon som en del av en hjemmelekse, kan på skolen presentere aktuelle tekster for medelevene.
Hva kan foreldre gjøre for å styrke barnas digitale leseferdigheter?
Noe av det vanskeligste med nettekster er å finne fram til riktig nettsted og riktig nettside. Mange barn vil ha nytte av tips og råd fra foreldrene om gode søkeord og relevante nettsteder. Slik veiledning kan knytte seg til arbeid med skoleoppgaver, men også til praktiske gjøremål i hverdagen, for eksempel planlegging av ferieturer og sammenlikning av produkter.