Nedenfor har vi samlet noen av de spørsmålene som elevene ofte har om PISA-undersøkelsen. Til hvert av disse spørsmålene har vi forfattet et kort svar.
PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som måler hvor godt rustet 15-åringer over hele verden er til å takle utfordringer knyttet til lesing, matematikk og naturfag. Bak PISA står et internasjonalt samarbeidsorganisasjon som heter OECD (Organsiasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).
Hensikten med PISA-undersøkelsen er å skaffe til veie kunnskaper om hvilke utdanningssystemer som fungerer godt og mindre godt. Myndighetene i hvert enkelt deltakerland kan bruke denne kunnskapen til å gjøre skolehverdagen bedre for framtidige elever.
Det er helt tilfeldig at akkurat du ble trukket ut til å delta i PISA-undersøkelsen. I første omgang ble skolen din trukket ut til å delta, som en av omtrent 200 skoler i Norge. I neste omgang ble du trukket ut blant de elevene som er født i 1993. Både skoletrekningen og elevtrekningen foregikk i Australia.
Hver elev får utdelt en konvolutt med et oppgavehefte og et spørreskjema. En lærer ved skolen din vil gjennomgå de første sidene av oppgaveheftet, som inneholder instruksjoner om hvordan du skal svare på oppgavene. Deretter får du to klokketimer til å løse oppgavene i oppgaveheftet. I 2009 inneholder heftene flest leseoppgaver, men du må også regne med å møte oppgaver i matematikk og naturfag. Til sammen finnes det 13 forskjellige oppgavehefter, så sannsynligvis er det bare én annen elev i klassen din som får det samme oppgaveheftet som deg.
Senere på dagen, eller kanskje neste dag, får du tid til å fylle ut et spørreskjema. Spørsmålene her kan for eksempel dreie seg om skolearbeid, lesevaner og familiebakgrunn. Noen av elevene i klassen din kan også bli trukket ut til å delta i en elektronisk leseprøve, ERA. Denne leseprøven vil for første gang vise hvor flinke verdens 15-åringer er til å lese tekster på internett.
Nei, det har ingen hensikt å trene spesielt på PISA-prøven. PISA er ikke en puggeprøve. Tvert imot, PISA-undersøkelsen måler hvor flink du er til å bruke den informasjonen som er gitt. Til hver tekst i oppgaveheftet er det utarbeidet spørsmål, og du skal altså bruke teksten når du svarer.
Hvis du vil, kan du laste ned eksempeloppgaver fra tidligere prøver.
Ingen får noensinne vite resultatene dine. Du legger oppgaveheftet og spørreskjemaet i en konvolutt når du er ferdig med å svare, og etterpå lukker du igjen konvolutten. Konvoluttene sendes deretter til Universitetet i Oslo, som vurderer og registrerer hvert enkelt svar.
En tallkode på heftene hjelper oss til å vite hvilken skole du tilhører. Skolen din kan dermed få beskjed om hvordan skolen har gjort det sammenliknet med andre skoler i Norge. Men skolen din får ikke opplysninger som kan spores tilbake til enkeltelever. Ved Universitetet i Oslo finnes for en kort periode en datafil som forteller hvilke elever som har hvilke tallkoder. Denne filen blir slettet straks vi er sikre på at alle oppgaveheftene er kommet tilbake til oss.
Nei. Vi offentliggjør ikke skoleresultater. Bare rektor får en beskjed om hvordan skolen har gjort det i forhold til landsgjennomsnittet. Husk på at det maksimalt er 35 elever ved hver skole som blir trukket ut, så en liste over hvilke skoler som presterer best, ville ha blitt preget av store tilfeldigheter.
Hensikten med PISA er at skolemyndigheter og lærere skal få større innsikt i hva som gjør at noen skoler fungerer bedre enn andre. Ved å gjøre så godt du kan på prøven, hjelper du til med å gjøre skolehverdagen bedre for de elevene som kommer etter deg.
Dessuten synes mange elever at det er morsomt å delta i PISA-undersøkelsen. Du får du sjansen til å bryne deg på de samme tekstene og oppgavene som 15-åringer i 65 andre land. På verdensbasis deltar over 400.000 elever født i 1993, og deltakerlandene er spredt på alle verdensdeler - unntatt Antarktis. Neste gang et utvalg norske elever får sjansen til å delta i PISA, er i 2012.
I dag har du flaks. Klikk her!