PISA 2009

Nøkkelfakta om PISA 2009

  • På verdensbasis deltok cirka 400.000 elever født i 1993.
  • I Norge deltok 4700 elever fra 203 ulike skoler.
  • Lesing var hovedområde. Undersøkelsen omfattet også matematikk og naturfag.
  • 19 land, deriblant Norge, gjennomførte en digital leseprøve (ERA). Resultatene fra denne undersøkelsen finner du her.
  • Til sammen deltok 65 land/økonomier i PISA 2009, derav 30 OECD-medlemmer.
  • En ekstrarunde, PISA09+, ble avviklet i 2010. Ingen av disse deltakerlandene er OECD-medlemmer.

Hovedfunn om lesing

  • Norske elever har gjort et kraftig hopp framover i lesing: På PISA-skalaen går Norge fram fra 484 poeng i 2006 til 503 poeng i 2009. Sammenliknet med referanseåret 2000 har Norge likevel opplevd en ørliten tilbakegang (fra 505 til 503 poeng).
  • Den norske framgangen siden 2006 skyldes først og fremst en nedgang i tallet på svake lesere. Andelen norske gutter som presterer på nivå 1 og lavere, har sunket fra 29 prosent i 2006 til 21 prosent i 2009. For svenske gutter går utviklingen motsatt vei, fra 17 prosent i 2000 til 24 prosent i 2009.
  • Norske elever presterer forholdsvis bra når de skal finne hovedbudskapet i en tekst, eller hvis det spørres etter informasjon som er plassert tidlig i teksten. Norske elever presterer dårligere når de møter «kjedelige» tekster og oppgaver som krever nøyaktig lesing.
  • Blant OECD-landene skårer Korea (539 poeng) og Finland (536 poeng) best. Helt til topps på leseprøven går likevel den kinesiske provinsen Shanghai (556 poeng).
  • Ikke i noe OECD-land er kjønnsforskjellene i lesing blitt mindre mellom 2000 og 2009. I OECD-området presterer 11 prosent av jentene på de to øverste mestringsnivåene, mens bare 6 prosent av guttene presterer like godt. Få land har større kjønnsforskjeller enn Norge.
  • Norske og albanske 15-åringer plasserer seg i hver sin ende av skalaen når det gjelder holdninger til lesing på fritiden. Mens 81 prosent av de albanske elevene liker å besøke bokhandlere og biblioteker, gjelder det samme for bare 31 prosent av de norske elevene. Forskjellen er omtrent like stor når det gjelder holdningen til å få bøker i gave.
OECD-land signifikant over norsk nivå i lesing
OECD-land omtrent på norsk nivå i lesing
OECD-land signifikant under norsk nivå i lesing

Sør-Korea (539)

Finland (536)

Canada (524)

New Zealand (521)

Japan (520)

Australia (515)

Nederland (508)

Belgia (506)

Norge (503)

Estland (501)

Sveits (501)

Polen (500)

Island (500)

USA (500)

Liechtenstein (499)

Sverige (497)

Tyskland (497)

Irland (496)

Frankrike (496)

Danmark (495)

Storbritannia (494)

Ungarn (494)

Portugal (489)

Italia (486)

Slovenia (483)

Hellas (483)

Spania (481)

Tsjekkia (478)

Slovakia (477)

Israel (474)

Luxembourg (472)

Østerrike (470)

Tyrkia (464)

Chile (449)

Mexico (425)

Hovedfunn om matematikk

  • Den kinesiske provinsen Shanghai deltar for første gang i PISA-undersøkelsen og går rett til topps med 600 poeng på matematikkskalaen. På plassene etter følger andre østasiatiaske økonomier: Singapore (562 poeng), Hong Kong (555 poeng), Sør-Korea (546 poeng) og Taipei (543 poeng). Finland får en sjetteplass med 541 poeng.
  • Norge oppnår 498 poeng i 2009 og går noe fram sammenliknet med 2003 (494 poeng) og 2006 (490 poeng). Framgangen er likevel ikke så stor at den er statistisk signifikant, og Norge ligger heller ikke signifikant over OECD-gjennomsnittet (496 poeng).
  • Norske elever skårer relativt bra på oppgaver som knytter seg til statistikk og sannsynlighet, men mindre bra på de matematiske områdene «tallforståelse» og «rom og form».
  • Sammenliknet med referanseåret 2003 går Mexico, Tyrkia, Hellas og Portugal betydelig fram. Markant tilbakegang registreres i Tsjekkia, Irland, Sverige, Frankrike, Belgia, Nederland og Danmark.
  • I perioden fra 2003 til 2009 har andelen elever som presterer på nivå 1 eller dårlige, gått ned fra 21 prosent til 18 prosent. Samtidig er andelen norske elever på de to øverste mestringsnivåene også blitt mindre. Stadig flere elever presterer «midt på treet».
  • Drøyt ti prosent av de norske elevene ligger over gjennomsnittsnivået for elevene i Shanghai. De ti prosent flinkeste elevene i Shanghai ligger nesten tre skoleår (118 PISA-poeng) foran den tilsvarende elevgruppen i Norge.
OECD-land signifikant over norsk nivå i matematikk
OECD-land omtrent på norsk nivå i matematikk
OECD-land signifikant under norsk nivå i matematikk

Sør-Korea (546)

Finland (541)

Sveits (534)

Japan (529)

Canada (527)

Nederland (526)

New Zealand (522)

Belgia (515)

Australia (514)

Tyskland (513)

Estland (512)

Island (507)

Danmark (503)

Slovenia (501)

Norge (498)

Frankrike (497)

Slovakia (497)

Østerrike (496)

Polen (495)

Sverige (494)

Tsjekkia (493)

Storbritannia (492)

Ungarn (490)

Luxembourg (489)

USA (487)

Irland (487)

Portugal (487)

Spania (483)

Italia (483)

Hellas (466)

Israel (447)

Tyrkia (445)

Chile (421)

Mexico (419)

 

Hovedfunn om naturfag

  • Med 554 poeng på PISA-skalaen skårer Finland klart best av OECD-landene. Men best i naturfag er Shanghai med 575 poeng. På plassene bak Shanghai og Finland følger Hong Kong (549 poeng), Singapore (542 poeng), Japan (539 poeng) og Sør-Korea (538 poeng).
  • Sju av OECD-landene har signifikant framgang sammenliknet med 2006-undersøkelsen. Størst framgang har Tyrkia (30 poeng) og Portugal (19 poeng), men også Norge er blant landene med stor framgang (13 poeng). Norge kommer nest høyest av de nordiske landene, men avstanden nedover til Danmark, Island og Sverige er ikke statistisk sikker.
  • Andelen norske elever som plasseres lavere enn mestringsnivå 2, er sunket fra 21 prosent til 16 prosent fra 2006 til 2009.
  • I Norge er det kun ubetydelig kjønnsforskjell i jentenes favør. AV OECD-landene har Finland den største kjønnsforskjellen i jentenes favør, mens Danmark sammen med USA markerer seg i den andre enden.
OECD-land signifikant over norsk nivå i naturfag
OECD-land omtrent på norsk nivå i naturfag
OECD-land signifikant under norsk nivå i naturfag

Finland (554)

Japan (539)

Sør-Korea (538)

New Zealand (532)

Canada (529)

Estland (528)

Australia (527)

Nederland (522)

Tyskland (520)

Sveits (517)

Storbritannia (514)

Slovenia (512)

Polen (508)

Irland (508)

Belgia (507)

Ungarn (503)

USA (502)

Tsjekkia (500)

Norge (500)

Danmark (499)

Frankrike (498)

Island (496)

Sverige (493)

Østerrike (494)

Portugal (493)

 

Slovakia (490)

Italia (489)

Spania (488)

Luxembourg (484)

Hellas (470)

Israel (455)

Tyrkia (454)

Chile (447)

Mexico (416)

 

Andre funn

  • Både Norge, Danmark og Sverige har fritatt flere elever fra PISA-undersøkelsen enn Finland.
  • Bare 47 prosent av de norske elevene oppgir at de får nok tid til å tenke gjennom svarene sine. I Finland mener 63 prosent av elevene at de får tilstrekkelig betenkningstid.
  • Når norske elever blir spurt om de fleste lærerne «virkelig lytter til det jeg sier», svarer bare 55 prosent bekreftende. Prosentandelen er den laveste i hele OECD-området.
  • OECD finner ingen kvalitetsforskjell mellom private skoler og offentlige skoler. Elevenes hjemmebakgrunn forklarer det som måtte være av ulikheter i prestasjonsnivå.
  • Det er en positiv sammenheng mellom høye lærerlønninger og gode elevprestasjoner. Ekstra bevilgninger til skolene hjelper lite hvis skolene allerede er velutstyrt.

Vil du vite mer om PISA 2009?

Resultatene fra PISA-undersøkelsen 2009 er beskrevet både i den internasjonale hovedrapporten til OECD og i rapporter fra de nasjonale PISA-sentrene: