Resultater fra PISA-undersøkelsen i 2000
Fakta om PISA 2000:
- På verdensbasis deltok omtrent 315.000 elever født i 1987.
- I Norge deltok 4147 elever fra 176 ulike skoler.
- Til sammen deltok 43 land, derav 27 OECD-medlemmer.
- Lesing var hovedområde. Undersøkelsen omfattet også matematikk og naturfag.
- Oppgaveheftene inneholdt til sammen 208 ulike oppgaver. Til sammen 141 oppgaver var knyttet til lesing, 32 til matematikk og 35 til naturfag.
Hovedfunn om lesing
- De finske elevene ligger øverst på resultatlisten, klart foran alle andre OECD-land. Fire engelsktalende OECD-land (Canada, New Zealand, Australia og Irland) inntar de neste plassene.
- For de fleste land samsvarer resultatene på leseprøven i PISA 2000 med en liknende leseprøve for 14-åringer i 1991, i regi av IEA Reading Literacy Study. Noen land har likevel gjort relativt store sprang framover, deriblant Norge, Irland, Spania og New Zealand.
- Kjønnsforskjellene i Norden er større enn gjennomsnittet i OECD-området. De norske jentenes prestasjoner ligger gjennomsnittlig 43 PISA-poeng høyere enn guttenes. I IEA-undersøkelsen fra 1991 var det så å si ingen forskjell mellom norske gutter og norske jenter.
- Nynorskelevene i PISA-undersøkelsen har en gjennomsnittlig skåre på 495 poeng, mens tilsvarende skåre for bokmålselevene er 508 poeng. Effektstørrelsen på 0,12 er ikke stor, men stor nok til at alt tyder på at bokmålselever som gruppe er noe bedre lesere.
- Alle elevene i den norske delen av PISA-undersøkelsen har svart på hvilket språk de snakker mest hjemme. I lesing skårer norske minoritetselever 70 poeng lavere enn norske majoritetselever. Gjennomsnittlig forskjell i OECD-området er 57 poeng. Forskjellene er betydelige mellom de ulike minoritetsgruppene.
Finland (546)
Canada (534)
New Zealand (529)
Australia (528)
Irland (527)
Sør-Korea (525)
Storbritannia (523) |
Japan (522)
Sverige (516)
Østerrike (507)
Belgia (507)
Island (507)
Norge (505)
Frankrike (505)
USA (504)
Danmark (497)
Sveits (494) |
Spania (475)
Tsjekkia (492)
Italia (487)
Tyskland (484)
Ungarn (480)
Polen (479)
Hellas (474)
Portugal (470)
Luxembourg (441)
Mexico (422) |
Hovedfunn om matematikk
- Land ved Stillehavet står for de beste matematikkprestasjonene. Blant de seks beste landene finnes både Japan, Sør-Korea, New Zealand, Australia og Canada.
- Finland skårer jevnt med stillehavslandene og får høyest poengsum av de europeiske landene. Også Danmark, Island og Sverige plasserer seg foran Norge. Med 499 poeng ligger Norge likevel svært nær OECD-gjennomsnittet på 500 poeng.
- Spredningen elevene imellom er minst i Finland, mens den er størst i Hellas og Belgia. I Norden markerer Norge og Sverige seg som de to landene med størst spredning i elevprestasjoner.
- Norske gutter skårer noe bedre enn norske jenter i matematikk. Forskjellene er størst i oppgaver som krever kritisk tenkning, analyse og refleksjon.
- I Japan får 32 prosent av elevene over 600 poeng i matematikk, mens bare 14 prosent av elevene når det samme nivået i Norge. I Norge skårer 16 prosent av guttene og 11 prosent av jentene over 600 poeng.
Japan (557)
Sør-Korea (547)
New Zealand (537)
Finland (536)
Australia (533)
Canada (533)
Sveits (529)
Storbritannia (529)
Belgia (520)
Frankrike (517)
Østerrike (515)
Island (514) |
Sverige (510)
Irland (503)
Norge (499)
Tsjekkia (498)
USA (493)
Tyskland (490)
Ungarn (488) |
Spania (476)
Polen (470)
Italia (457)
Portugal (454)
Hellas (447)
Luxembourg (446)
Mexico (387) |
Hovedfunn om naturfag
- Internasjonalt skårer gutter og jenter nøyaktig like godt i naturfag. Dette funnet står i kontrast til resultatene i lesing (der jentene skårer 32 poeng høyere enn guttene) og i matematikk (der guttene skårer 11 poeng høyere enn jentene). I Norge skårer jentene litt bedre enn guttene i naturfag (6 poeng).
- Sør-Korea og Japan skårer klart best i naturfagtesten, etterfulgt av Finland. Norge får 500 poeng på PISA-skalaen, noe som tilsvarer gjennomsnittet for OECD-landene.
- Norske majoritetselever skårer 63 poeng bedre enn norske minoritetselever i naturfag. Tilsammenlikning er gjennomsnittet for OECD 56 poeng. De aller største forskjellene i OECD-området finnes i Tyskland, der majoritetselevene skårer 114 poeng mer enn minoritetselevene.
Sør-Korea (552)
Japan (550)
Finland (538)
Canada (529)
New Zealand (528)
Australia (528)
Østerrike (519)
Sverige (512) |
Irland (513)
Tsjekkia (511)
Frankrike (500)
Norge (500)
USA (499)
Ungarn (496)
Island (496)
Belgia (496)
Sveits (496)
Spania (491)
Polen (483) |
Tyskland (487)
Danmark (481)
Italia (478)
Hellas (461)
Portugal (459)
Luxembourg (443)
Mexico (422) |
Andre funn
- Sammenhengen mellom elevenes prestasjoner og foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn er svakest i Japan (korrelasjonen er 0,08) og størst i Ungarn (0,41). Tallene for Norge (0,28) ligger nær OECD-gjennomsnittet (0,32), noe som tilsier at vårt land lykkes gjennomsnittlig bra med å utjevne forskjeller mellom elever. (Tallene gjelder lesing.)
- Motivasjon er viktigere enn læringsstrategier når det gjelder å forklare leseskåren. Blant de nordiske landene forklarer motivasjon mest i Finland (0,22), og også i Norge (0,19) kan motivasjon forklare mye.
- Elevenes selvoppfatning har stor betydning for elevprestasjonene i de nordiske landene. Selvoppfatning betyr aller mest på Island (0,24) og i Norge (0,23), mens den er nesten uten betydning i Belgia (0,03).
- I et internasjonalt perspektiv er det i Norge sterke sammenhenger mellom elevprestasjoner og positive elev-lærer-relasjoner. Samtidig rapporterer norske elever om relativt svake elev-lærer-relasjoner. Norske elever oppfatter heller ikke lærerne sine som spesielt støttende.
- Norske elever rapporterer om mye uro i klassen sammenliknet med andre land: Norges verdier ligger et tredels standardavvik under gjennomsnittet for OECD-landene. Elevene i Hellas rapporterer om enda mer uro enn de norske elevene gjør.
Vil du vite mer om PISA 2000?
Resultatene fra PISA-undersøkelsen 2000 har gitt opphav til omfattende forskning, både på nasjonalt og internasjonalt nivå: