Resultater fra PISA-undersøkelsen i 2003

Fakta om PISA 2003:

  • På verdensbasis deltok godt over 250.000 elever født i 1987.
  • I Norge deltok 4050 elever fra 182 ulike skoler.
  • Til sammen deltok 41 land, derav 30 OECD-medlemmer.
  • Matematikk var hovedområde. Hele 65 av de 85 matematikkoppgavene var nyutviklet for 2003-undersøkelsen.
  • Oppgaveheftene inneholdt til sammen 167 ulike oppgaver. Foruten matematikkoppgavene inneholdt heftene 35 oppgaver knyttet til naturfag, 28 knyttet til lesing og 19 til problemløsing.

Hovedfunn om matematikk

  • Hong Kong kommer aller best ut av matematikkundersøkelsen i 2003. Blant de ti landene på topp er ytterligere tre land fra det østlige Asia: Sør-Korea, Japan og Macao. Også Australia og New Zealand er med på «ti-på-topp»-listen.
  • Flere land gjør det markant bedre i 2003 enn i 2000. I Polen og Tsjekkia skyldes framgangen primært at landene har færre elever med svake prestasjoner. Framgangen til Italia og Belgia kan i hovedsak tilskrives at de flinke er blitt enda flinkere.
  • Finland er som tidligere det beste landet i Norden. Finske elever skårer spesielt godt på oppgaver som krever solid matematisk innsikt og kreative problemløsningsstrategier.
  • Også Island, Danmark og Sverige presterer bedre enn OECD-gjennomsnittet på 500 poeng, mens Norge plasserer seg like under. Forskjellen mellom Norge og de andre nordiske landene har økt mellom 2000 og 2003.
  • Danmark og Island er de nordiske landene med størst forskjell mellom gutter og jenter, men forskjellene går i hver sin retning. Den store kjønnsforskjellen i de islandske jentenes favør er helt enestående i OECD-sammenheng.
  • Gjennomgående viser resultatene at norske jenter er mindre motivert for å lære matematikk enn norske gutter. Guttene rapporterer om klart høyere selvoppfatning i matematikk enn jentene, men resultatene viser at norske gutter og jenter er omtrent like flinke.
OECD-land signifikant over norsk nivå i matematikk
OECD-land omtrent på norsk nivå i matematikk
OECD-land signifikant under norsk nivå i matematikk

Finland (544)

Sør-Korea (542)

Nederland (538)

Japan (534)

Canada (532)

Belgia (529)

Sveits (527)

Australia (524)

New Zealand (523)

Tsjekkia (516)

Island (515)

Danmark (514)

Frankrike (511)

Sverige (509)

Østerrike (506)

Tyskland (503)

Irland (503)

Slovakia (498)

Norge (495)

Luxembourg (493)

Polen (490)

Ungarn (490)

Spania (485)

USA (483)

Portugal (466)

Italia (466)

Hellas (445)

Tyrkia (423)

Mexico (385)

 

Hovedfunn om naturfag

  • De østasiatiske landene dominerer toppen av resultatlisten, akkurat som i 2000. Japan deler førsteplassen med Finland (548 poeng). På de neste plasseringene kommer Hong Kong, Sør-Korea, Australia og Macao. Land som Taiwan og Singapore har ikke deltatt.
  • Nederland, som ble ekskludert fra 2000-undersøkelsen på grunn av for få deltakerskoler, markerer seg som det sjuende beste landet i naturfag. Finland er det eneste europeiske landet som kommer høyere opp enn Nederland.
  • Norge og Mexico er de to landene som opplever størst tilbakegang fra 2000 til 2003. Den norske tilbakegangen ser ut til å skyldes at den elevgruppen som skårte gjennomsnittlig og lavere i 2000, skårer lavere enn sist. Den mexikanske tilbakegangen skyldes at flere elever enn tidligere går på skolen.
  • I Norden ligger Finland (548 poeng) og Sverige (506) over OECD-gjennomsnittet, mens Norge (484) og Danmark (475) ligger under. Siden 2000-undersøkelsen har Island (495) passert Norge på resultatlisten. Norge er i 2003 nest dårligst i Norden.
OECD-land signifikant over norsk nivå i naturfag
OECD-land omtrent på norsk nivå i naturfag
OECD-land signifikant under norsk nivå i naturfag

Finland (548)

Japan (548)

Sør-Korea (538)

Australia (525)

Nederland (524)

Tsjekkia (523)

New Zealand (521)

Canada (519)

Sveita (513)

Frankrike (511)

Belgia (509)

Sverige (506)

Irland (505)

Ungarn (503)

Tyskland (502)

Polen (498)

Island (495)

Slovakia (495)

USA (491)

Østerrike (491)

Spania (487)

Italia (486)

Norge (484)

USA (499)

Ungarn (496)

Island (496)

Belgia (496)

Sveits (496)

Spania (491)

Polen (483)

Tyskland (487)

Danmark (481)

Italia (478)

Hellas (461)

Portugal (459)

Luxembourg (443)

Mexico (422)

 

Hovedfunn om lesing

  • Finland kommer høyest opp på resultatlisten med 543 poeng på PISA-skalaen. Deretter følger Sør-Korea (534), Canada (528), Australia (525) og New Zealand (522).
  • Finske og svenske elever skårer signifikant bedre enn OECD-gjennomsnittet, mens Danmark, Island og Norge presterer omtrent gjennomsnittlig i OECD-sammenheng.
  • OECD-gjennomsnittet har sunket fra 500 til 494 poeng fra 2000 til 2003. Tilbakegangen kan være et tegn på at lesekompetansen i de fleste av verdens rike industriland har gått tilbake de tre siste årene.
  • Norge er et av de landene med størst spredning i leseferdigheter blant elevene. Dette står i kontrast til funnene i en internasjonal leseundersøkelse fra 1991 (IEA Reading Literacy), der spredningen i Norge var relativt liten.
  • Island, Norge, Østerrike og Ungarn er de fire landene der det er størst sprik mellom guttenes og jentenes leseprestasjoner. Den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen i OECD-området er 24 poeng i jentenes favør, mens forskjellen er på 49 poeng i Norge.
  • Sammenliknet med 2000 oppgir norske elever i 2003 mer positive holdninger til leseaktiviteter og lesehyppighet av ulike typer lesestoff. Utviklingen kan ha sammenheng med lesetiltak i skolen og stor oppmerksomhet rundt bokserier som Harry Potter og Ringenes Herre.
OECD-land signifikant over norsk nivå i lesing
OECD-land omtrent på norsk nivå i lesing
OECD-land signifikant under norsk nivå i lesing

Finland (543)

Sør-Korea (534)

Canada (528)

Australia (525)

New Zealand (522)

Irland (515)

Sverige (514)

Nederland (513)

Belgia (507)

Norge (500)

Sveits (499)

Japan (498)

Polen (497)

Frankrike (496)

USA (495)

Danmark (492)

Island (492)

Tyskland (491)

Østerrike (491)

Tsjekkia (489)

Ungarn (482)

Spania (481)

Luxembourg (479)

Portugal (478)

Italia (476)

Hellas (472)

Slovakia (469)

Tyrkia (441)

Mexico (400)

 

Andre funn

  • Både i Norge og ellers i OECD-området er det positiv sammenheng mellom gode elevresultater og vektlegging av læringsstrategier. Norske elever rapporterer at de legger mindre vekt på læringsstrategier enn gjennomsnittet for OECD.
  • I Norge forventer om lag 65 prosent av jentene å ta høyere utdanning, mens under 50 prosent av guttene gjør det samme. Samtidig er norske jenter betydelig mer positive til skolegangen enn det guttene er.
  • Sammenlignet med de andre deltakerlandene i OECD er det svært liten forskjell på elevprestasjonene ved nordiske skoler. Forskjellenes finne først og fremst innad på skolene, ikke mellom skolene. I den motsatte enden av skalaen finnes Belgia, Tyskland og Tyrkia, der det er store forskjeller på prestasjonene ved de ulike skolene.
  • Norske elever oppgir i større grad enn OECD-gjennomsnittet at de føler tilhørighet til skolene sine. Men norske elever er mindre tilfredse når det gjelder utbytte av skolegangen, lærer-elev-relasjoner og arbeidsmiljøet i klassen. Ved tolkning av holdningsundersøkelser bør man huske på at det i enkelte land kan være kultur for å svare positivt (eller negativt!) på holdningsspørsmål.

Vil du vite mer om PISA 2003?

Resultatene fra PISA-undersøkelsen 2003 har gitt opphav til omfattende forskning, både på nasjonalt og internasjonalt nivå: