PISA 2006
Fakta om PISA 2006
- På verdensbasis deltok cirka 400.000 elever født i 1990.
- I Norge deltok 4700 elever fra 203 ulike skoler.
- Til sammen deltok 57 land, derav 30 OECD-medlemmer.
- Naturfag var hovedområde. Undersøkelsen omfattet også lesing og matematikk.
- Oppgaveheftene inneholdt til sammen 187 ulike oppgaver. Av disse var 101 oppgaver blitt brukt i tidligere PISA-undersøkelser, mens 86 oppgaver, alle i naturfag, var nye.
Hovedfunn om naturfag
- Finske elever skårer suverent best av alle landene på naturfagoppgavene i PISA. Finland får 563 poeng, mens OECD-gjennomsnittet ligger på 500 poeng.
- Alle de engelsktalende landene unntatt USA skårer over OECD-gjennomsnittet. Også tysktalende land som Tyskland, Østerrike og Sveits presterer godt.
- I alle deltakerland er jentene flinkere enn guttene til å identifisere naturfaglige problemstillinger, men guttene er flinkere når det gjelder kunnskaper om naturen selv.
- I OECD-landene oppgir 73 prosent av elevene at de er bekymret for avskogning. Til sammenlikning er 60 prosent bekymret for sur nedbør, og 35 prosent er bekymret for genmanipulering.
- De norske guttene har klart bedre selvoppfatning i naturfag enn jentene. Men for første gang i PISA-sammenheng skårer norske jenter bedre enn norske gutter, selv om forskjellen ikke er statistisk sikker.
- Norske elever skårer svakest i Norden og klart lavere enn OECD-gjennomsnittet. Bare seks OECD-land skårer svakere enn Norge.
Finland (563)
Canada (534)
Japan (531)
New Zealand (530)
Australia (527)
Nederland (525)
Sør-Korea (522)
Tyskland (516)
Storbritannia (515)
Tsjekkia (513)
Sveits (512)
Østerrike (511)
Belgia (510)
Irland (508)
Ungarn (504)
Sverige (503)
Polen (498)
Danmark (496)
|
Frankrike (495)
Island (491)
USA (489)
Slovakia (488)
Spania (488)
Norge (487)
Luxembourg (486) |
Italia (475)
Portugal (474)
Hellas (473)
Tyrkia (424)
Mexico (410) |
Hovedfunn om matematikk
- Ser man hele OECD-området under ett, er elevene i 1990-årgangen omtrent like flinke i matematikk som elevene i 1987-årgangen. Gjennomsnittet for OECD har sunket med 2 poeng fra 2003 til 2006, fra 500 poeng til 498 poeng.
- I OECD-området er det fortsatt slik at guttene presterer bedre i matematikk enn jentene. Størst forskjell i guttenes favør har Chile og Colombia. Det eneste landet der jentene i gjennomsnitt presterer bedre enn guttene, er Quatar.
- Finland og Sør-Korea er de to landene som presterer best i matematikk. Begge landene kan vise til framgang sammenliknet med 2003.
- Tilbakegangen er størst i Frankrike (15 poeng) og Japan (10 poeng), men også Norge går tilbake fra 2003 til 2006 (5 poeng). Siden år 2000 har Norge gått tilbake med 9 poeng.
- For første gang er det statistisk sikkert at Norge skårer lavere i matematikk enn gjennomsnittet for OECD. Det er særlig mangelen på veldig flinke elever som trekker Norge nedover sammenliknet med OECD-gjennomsnittet.
Finland (548)
Sør-Korea (547)
Nederland (531)
Sveits (530)
Canada (527)
Japan (523)
New Zealand (522)
Belgia (520)
Australia (520)
Danmark (513)
Tsjekkia (510)
Island (501)
Østerrike (505)
Tyskland (504)
Sverige (502)
Irland (501) |
Frankrike (496)
Storbritannia (495)
Polen (495)
Slovakia (492)
Ungarn (491)
Luxembourg (490)
Norge (490) |
Spania (480)
USA (474)
Portugal (466)
Italia (462)
Hellas (459)
Tyrkia (424)
Mexico (406) |
Hovedfunn om lesing
- Korea, Finland og Hong Kong kommer best ut på lesedelen av PISA-undersøkelsen i 2006. De tre landene som hadde størst framgang siden 2003, var Korea, Polen og Tyskland.
- Norge skårer for første gang signifikant lavere enn OECD-gjennomsnittet, selv om også OECD-gjennomsnittet beveger seg nedover. Spredningen er betydelig større blant norske elever enn ellers i Norden.
- Andelen norske gutter som ligger på nivå 1 eller lavere, har økt fra 23 prosent i 2000 til 29 prosent i 2006. En betydelig andel av disse guttene vil ikke være i stand til å tilegne seg gode nok kunnskaper og ferdigheter til å dra tilstrekkelig nytte av de utdanningsmulighetene som tilbys.
- Norske gutter er blitt mer positive til lesing, og de leser mer i 2006 enn de gjorde i 2000. Men i gjennomsnitt oppnår guttene bare 462 poeng på PISA-skalaen, mens jentene oppnår 508 poeng.
- I lesing skårer alle engelskspråklige land høyere enn OECD-gjennomsnittet, mens alle sør-europeiske land skårer lavere.
Sør-Korea (556)
Finland (547)
Canada (527)
New Zealand (521)
Irland (517)
Australia (513)
Polen (508)
Sverige (508)
Nederland (507)
Belgia (501)
Sveits (499)
Japan (498)
Storbritannia (495)
Tyskland (495)
Danmark (494) |
Østerrike (490)
Frankrike (488)
Island (484)
Norge (484)
Tsjekkia (483)
Ungarn (482)
Luxembourg (479) |
Portugal (472)
Italia (469)
Slovakia (466)
Spania (461)
Hellas (460)
Tyrkia (447)
Mexico (410) |
Andre funn
- De norske elevene skiller seg ut fra andre nordiske land og i forhold til OECD-gjennomsnittet ved at de bruker internett og annen programvare relativt mye. Det er ikke mulig å se noen sammenheng mellom PC-bruk og prestasjoner, verken positivt eller negativt.
- Norske rektorer rapporterer i større grad enn rektorer i andre nordiske land at undervisningen hemmes av mangel på kvalifiserte lærere og mangel på ressurser som datamaskiner og lærebøker.
- Norske rektorer oppfatter i relativt liten grad at de utøver eller kan utøve en autonom pedagogisk ledelse.
- Enkelte deltakerland har meldt på ekstra mange elever for å få kartlegge regionale særtrekk. I Italia viser det seg at provinsen Venezia skårer 100 poeng høyere enn provinsen Sicilia (534 mot 433 poeng) i naturfag. Var Venezia og Sicilia egne OECD-land, ville Venezia kommet nest øverst på OECD-listen, mens Sicilia ville ha kommet tredje nederst.
Vil du vite mer om PISA 2006?
Resultatene fra PISA-undersøkelsen 2006 har gitt opphav til omfattende forskning, både på nasjonalt og internasjonalt nivå: