Resultater fra PISA-undersøkelsene

Forskningsresultatene fra PISA-undersøkelsene foreligger i form av en mengde rapporter og statistikker. Massemediene har viet særlig stor oppmerksomhet til den poengsummen som ulike land har oppnådd i de tre fagområdene som undersøkelsen dekker - lesing, matematikk og naturfag.

Opprinnelig ble PISAs poengskala laget slik at gjennomsnittet for OECD-landene ble bestemt til 500 poeng. To tredjedeler av elevene fikk mellom 400 og 600 poeng. At Norge fikk 502 poeng på lesedelen av PISA 2009, innebærer at Norge er 2 poeng høyere enn OECD-gjennomsnittet i 2000. Feilmarginen utgjør omtrent 5 poeng, så med et annet elevutvalg kunne Norges poengsum forandret seg litt, men lite sannsynlig utenfor intervallet 497-507 poeng.

Mens år 2000 fortsatt er et referanseår for leseresultatene, er situasjonen annerledes for matematikk og naturfag. I PISA 2003 var matematikk hovedområde for første gang. Da ble rammeverket og oppgavetypene i matematikk noe endret, og OECD-gjennomsnittet ble igjen satt til 500 poeng. På den samme måten utgjør PISA 2006 et slags «år null» for naturfagundersøkelsene.

Resultatene fra PISA 2009 viser at OECD-gjennomsnittet for alle fagområdene har beveget seg noe i forhold til tidligere undersøkelser. OECD-gjennomsnittet i lesing ligger nå på 493 poeng, i matematikk på 496 poeng og i naturfag på 501 poeng. Nedgang/oppgang i forhold til referanseårene skyldes i hovedsak en faktisk endring i prestasjonene i OECD-området. I liten grad skyldes endringene at flere OECD-land deltok i 2009 enn tidligere.

Figuren nedenfor viser hovedresultatene for de nordiske og baltiske landene ved PISA-undersøkelsen i 2009. Forskjellene er svært små mellom Island, Norge, Danmark og Sverige. De finske elevene er i en klasse for seg, men også elevene fra Estland presterer godt, særlig i naturfag.

Landsgjennomsnittene kan dekke over store regionale forskjeller. Den norske hovedrapporten for 2009, På rett spor (pdf), inneholder en inngående analyse av resultatene for de ulike fagområdene. Siden lesing var hovedområdet for PISA 2009, er det lagt spesielt stor vekt på å beskrive trekk ved elevenes lesekompetanse. Resultatene er sett i sammenheng med data fra elevspørreskjemaer og skoleskjemaer, blant annet for å finne fram til kjennetegn ved de elevene og skolene som presterer bedre enn gjennomsnittet.