Resultater fra PISA

Elevene som deltok i PISA-undersøkelsen 2022, gikk på ungdomsskolen i en periode preget av pandemirestriksjoner. Vi antar at pandemien har hatt betydning for flere av endringene i resultatene fra PISA 2018 til 2022. Samtidig kan vi ikke si sikkert hvor store endringer som kan tilskrives pandemien og hvor mye som skyldes andre faktorer.

Tilbakegang i prestasjoner i alle tre fagområder

De norske resultatene for PISA 2022 viser en tilbakegang i prestasjoner i alle de tre fagområdene sammenliknet med 2018. Tilbakegangen er stor i matematikk (33 poeng) og lesing (23 poeng), og noe mindre i naturfag (12 poeng). OECD-gjennomsnittet har også gått ned i alle fagområdene, men det er stor variasjon mellom landene.

Matematikk

I PISA 2022 presterer norske elever i gjennomsnitt lavere i matematikk enn de har gjort noen gang tidligere i PISA-undersøkelsen. Resultatet er på samme nivå som OECD-gjennomsnittet, og det var det også forrige gang matematikk var hovedområde, i 2012. Både i 2018 og 2015 presterte norske elever over OECD-gjennomsnittet.

Naturfag

I PISA 2022 er det norske gjennomsnittsresultatet i naturfag under OECD-gjennomsnittet og på samme lave nivå som i 2006. Til sammenlikning presterte norske elever på OECD-gjennomsnittet både i PISA 2018 og forrige gang naturfag var hovedområde, i 2015.

Lesing

I PISA 2022 er de norske elevenes gjennomsnittlige prestasjoner i lesing på samme nivå som i 2006 – det laveste nivået som er målt for lesing i PISA-undersøkelsen i Norge. Prestasjonene er på samme nivå som OECD-gjennomsnittet. Til sammenlikning presterte norske elever over OECD-gjennomsnittet i 2018 og 2009, som var de to forrige gangene lesing var hovedområde.

Betydelig flere lavtpresterende elever

I PISA 2022 er det en langt større andel norske elever som presterer på lavt nivå i alle de tre fagområdene enn ved tidligere undersøkelser. Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing.

De fleste opplever tilhørighet til skolen og god arbeidsro

Andelen elever som opplever tilhørighet til skolen, er omtrent like stor i PISA 2022 som i 2015 og 2018. Norske elever rapporterer i større grad om et godt forhold til skolen enn elever i andre nordiske land og OECD. På samme måte oppgir de fleste norske elever at matematikktimene er preget av arbeidsro, men en del elever opplever at de blir distrahert av egen eller andres bruk av digitale ressurser i disse timene.

Større forskjeller mellom elevgrupper

Som i tidligere undersøkelser er elevenes hjemmebakgrunn av stor betydning for prestasjonene. Men som tidligere betyr hjemmebakgrunn mindre i Norge enn i de fleste andre land. Samtidig ser vi i et lengre perspektiv, fra PISA 2012, at det er økende prestasjonsforskjeller mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status (SØS). Den generelle faglige tilbakegangen for de lavtpresterende elevene, og at de er mange flere enn før, er også en bekymring for likeverdig opplæringstilbud.

Det samme er de fortsatt store kjønnsforskjellene i leseprestasjoner, samt prestasjonsforskjellen mellom minoritets- og majoritetselevene.

Denne teksten var først publisert i kortrapporten PISA 2022 (åpen tilgang noasp.no)