Resultater fra PISA-undersøkelsene

Forskningsresultatene fra PISA-undersøkelsene foreligger i form av en mengde rapporter og statistikker.

I menylinjen til venstre kan du navigere deg fram til resultater knyttet til de ulike områdene for undersøkelsen, og du kan navigere deg fram til resultater for de tre rundene som hittil er gjennomført (2000, 2003 og 2006). Resultatene for PISA-undersøkelsen i 2009 vil først foreligge i desember 2010.

PISA-undersøkelsen har fått mye medieoppmerksomhet. Særlig stor oppmerksomhet har det knyttet seg til den poengsummen som ulike land har oppnådd i de tre fagområdene som undersøkelsen dekker - lesing, matematikk og naturfag. PISAs poengskala ble lagd slik at gjennomsnittet for OECD-landene lå på 500 poeng første gang undersøkelsen ble gjennomført. To tredjedeler av elevene fikk mellom 400 og 600 poeng.

Etter gjennomføringen av PISA 2006 ble OECD-gjennomsnittet for naturfag igjen fastsatt til 500 poeng, mens OECD-gjennomsnittet for lesing og matematikk ble beregnet med utgangspunkt i resultatene i 2000 og 2003. Fordi 15-åringenes gjennomsnittlige prestasjonsnivå har falt i hele OECD-området, er OECD-gjennomsnittet nå 498 poeng i matematikk og 492 poeng i lesing. Figuren nedenfor viser de overordnete resultatene i lesing, matematikk og naturfag for landene i Norden og Baltikum.

Landsgjennomsnittene kan dekke over store regionale forskjeller. Den norske hovedrapporten for 2006, Tid for tunge løft (pdf), inneholder en inngående analyse av resultatene for de ulike fagområdene. Siden naturfag var hovedområdet for PISA 2006, er det lagt spesielt stor vekt på å beskrive trekk ved elevenes naturfaglige kompetanse. Resultatene er sett i sammenheng med data fra elevpørreskjemaer og skoleskjemaer, balnt annet for å finne fram til kjennetegn ved de elevene og skolene som presterer bedre enn gjennomsnittet.