Resultater fra leseprøvene i PISA

Elever med høyt prestasjonsnivå

Stolpediagrammet nedenfor viser hvor stor andel av elevene i hvert land som i 2006 ligger på de to øverste prestasjonsnivåene i lesing. Elever på disse nivåene kan typisk lokalisere og kombinere implisitte informasjonselementer i en tekst, og elevene kan trekke avanserte slutninger og forstå tvetydigheter. Det er også et typisk trekk at elevene kan vise nøyaktig forståelse av lange og kompliserte tekster.

Sør-Korea og Finland er de to landene med flest dyktige lesere. Om lag 54 prosent av de sør-koreanske 15-åringene befinner seg på nivå 4 og 5. I Norge er det bare halvparten så mange 15-åringer som befinner seg på de to høyeste nivåene i lesing.

 

Elever med lavt prestasjonsnivå

Grensen mellom nivå 1 og nivå 2 er i PISA-terminologien å oppfatte som en form for «kritisk grense». Elever på nivå 2 kan typisk forholde seg til konkurrerende informasjon i en tekst og konstruere mening selv om informasjonen som trengs, ikke er opplagt eller iøynefallende. Det er også typisk for elver på nivå 2 at de kan forstå sammenhenger og foreta sammenlikninger mellom teksten og egen kunnskap.

Stolpediagrammet nedenfor viser andelen elever på nivå 1 eller lavere i ulike OECD-land (2006). Mens under 5 prosent av de finske 15-åringene befinner seg på nivå 1 eller lavere, er den tilsvarende andelen for Norge over 22 prosent. Bakgrunnstallene viser at tilstanden er mest bekymringsfull for guttene, for over 27 prosent av de norske guttene ligger lavere enn nivå 2.

Fyldig beskrivelse i hovedrapportene

De mest fullstendige beskrivelsene av de norske leseresultatene finnes i hovedrapportene som er utgitt av den norske PISA-gruppen. Enkeltkapitler fra hovedrapportene kan lastes ned i PDF-format (2000, 2003 og 2006).