Resultater fra leseprøvene i PISA

Finske 15-åringer klart best til å lese i Norden

Finland oppnår svært gode resultater på den papirbaserte leseundersøkelsen i PISA, men opplever likevel en liten tilbakegang i 2009 sammenliknet med tidligere år. De norske 15-åringene fra 1990-kullet, som deltok i 2006, skåret dårligere enn kullene som kom før og etter. Det norske resultatet i lesing er nå jevngodt med resultatene fra 2000. Sverige er det eneste landet i Norden som har gått tilbake i tre PISA-undersøkelser på rad.

	2000	2003	2006	2009
Finland	546 p	543 p	547 p	536 p
Norge	505 p	500 p	484 p	503 p
Island	507 p	492 p	484 p	500 p
Sverige	516 p	514 p	507 p	497 p
Danmark	497 p	492 p	494 p	495 p

 

Delskalaer om norske forhold

PISA-undersøkelsen 2009 inneholder så mange leseoppgaver at det er mulig å forske på hva slags tekst- og oppgavetyper de norske elevene takler best. Figuren nedenfor tyder på at norske elever leser kontinuerlige tekster hakket bedre enn ikke-kontinuerlige tekster, men forskjellen mellom teksttypene er innenfor den statistiske feilmarginen. Et sikrere funn går ut på at norske elever er relativt flinke til å finne fram til og hente ut informasjon fra en tekst, men ikke fullt så flinke til å tolke og forstå en tekst eller et tekstelement, eller til å reflektere over teksters form og innhold.

De oransje stolpene ovenfor viser poengsummen for ulike elevgrupper. Deler man de norske elevene etter kjønn, kommer det fram at de norske jentene skårer mye bedre enn guttene. Forskjellen er særlig stor på åpne oppgaver der elevene selv skal formulere svar. På flervalgsoppgavene tar guttene igjen noe av forspranget.

Deles elevgruppen etter innvandrerbakgrunn, viser statistikken at elever med majoritetsbakgrunn skårer signifikant bedre enn elevene med minoritetsbakgrunn. Forskjellen mellom minoritetselever som er født i Norge og de som ikke er det, er mindre i Norge enn i Sverige og Danmark.

Norske jenter mer enn ett skoleår flinkere enn norske gutter

Norge er et av de landene i OECD-området som har størst kjønnsforskjeller i lesing. Mens de norske jentene som gruppe får 527 poeng på PISA-skalaen, får guttene bare 480 poeng. Det tilsvarer nesten halvannet skoleår. Figuren nedenfor viser hvordan de norske guttene og jentene fordelte seg på de ulike kompetansenivåene i lesing i PISA 2009:

Flest dyktige lesere i Sør-Korea og Finland

Stolpediagrammet nedenfor viser hvor stor andel av elevene i hvert land som i 2009 ligger på de tre øverste prestasjonsnivåene i lesing. Elever på disse nivåene kan typisk lokalisere og kombinere implisitte informasjonselementer i en tekst, og elevene kan trekke avanserte slutninger og forstå tvetydigheter. Det er også et typisk trekk at elevene kan vise nøyaktig forståelse av lange og kompliserte tekster.

Blant OECD-landene er Sør-Korea og Finland de to landene med flest dyktige lesere. Om lag 45 prosent av 15-åringene befinner seg på nivå 4, 5 og 6 i disse to landene. Til tross for at Norge har hatt god framgang siden 2006, har vi relativt få elever på de høyeste nivåene i lesing, særlig på de to aller høyeste (nivå 5 og 6).

 

Fortsatt mange norske 15-åringer med lavt prestasjonsnivå

Grensen mellom nivå 1 og nivå 2 er i PISA-terminologien å oppfatte som en form for «kritisk grense». Elever på nivå 2 kan typisk forholde seg til konkurrerende informasjon i en tekst og konstruere mening selv om informasjonen som trengs, ikke er opplagt eller iøynefallende. Det er også typisk for elver på nivå 2 at de kan forstå sammenhenger og foreta sammenlikninger mellom teksten og egen kunnskap.

Stolpediagrammet nedenfor viser andelen elever på nivå 1 eller lavere i ulike OECD-land (2009). Mens 8 prosent av de finske 15-åringene befinner seg på nivå 1 eller lavere, er den tilsvarende andelen for Norge omtrent 15 prosent. Bakgrunnstallene viser at tilstanden er mest bekymringsfull for guttene, for 21 prosent av de norske guttene ligger lavere enn nivå 2.

Fyldig beskrivelse i hovedrapportene

De mest fullstendige beskrivelsene av de norske leseresultatene finnes i hovedrapportene som er utgitt av den norske PISA-gruppen. Enkeltkapitler fra hovedrapportene kan lastes ned i PDF-format (2000, 2003 og 2006). Resultatene fra PISAs digitale leseprøve (2009) er beskrevet her.